Oppdatering på kidsa!

 Birkebolla. Han er en historie for seg selv. Det er den snåleste lille babyen jeg har vært borti, og han har en helt fantastisk personlighet. Skulle vel egentlig bare mangle om jeg ikke syntes noe annet, jeg er tross alt  mammaen hans.

Nå har han bikket 9 måneder, og han er i full fart hele dagen. Om bare dagene hans hadde startet litt senere så skulle jeg vært veldig fornøyd med det. Dessverre for mor i huset så har den lille søvnterroristen funnet ut at det absolutt er tid for å våkne når klokken har passert 0530. Han klarer rett og slett ikke forstå at det ikke finnes noe hyggelig med verden før klokken 07. Heldigvis er ikke oppdragelsen helt ferdigstilt ennå, så det er fortsatt et lite håp om at han en dag skal forstå nettopp dette. Verden er ok å oppdage etter 07. Før det er den bare ond.
(Det er forresten mulig mor sjøl hadde hatt et annet syn på saken om hun også hadde vært fornuftig nok til å legge seg 18:30.)

Om vi ser bort ifra at han er en morgenfugl og søvnterrorist så er han en ganske hyggelig og likandes kar. Han skravler som en foss (tror han), og han er superaktiv og godt i forkant etter hva som forventes av motorisk utvikling.
Han satt seg opp på rumpa selv allerede når han var 5 måneder, og ikke lenge etter var han på alle fire og krabbet bortover. 6 måneder gammel reiste han seg opp, og etter det har ikke en duk fått ligge i fred i dette huset.
Han går ikke selv ennå, men det hender til stadighet at han glemmer seg bort og står selv. Det er først når han skal ta et skritt frem at han oppdager at han ikke blir holdt, og dermed får han panikk og "bumser" ned på rumpa igjen.
Han samler også på blåmerker, og det er veldig tydelig at det er en god stund enda til konsekvenser blir et ord han forstår meningen av. Her en dag snudde jeg meg noen sekunder for å smøre på ei skive, og da jeg tittet meg over skulderen så hadde han funnet ut av at det å klatre opp på, og balansere på, støvsugeren var en god idè. Jeg var raskt ute for å redde han fra det stygge fallet, men akkurat denne gangen klarte han seg faktisk sjøl.

Jeg kunne skrevet en halv evighet om alt det rare han gjør så jeg forter meg å hoppe over på storesøster Aurora, før dere går lei!

Aurora er, som hun alltid har vært, noe for seg sjøl. Et stabeist uten like, som stadig blir en større utfordring når det kommer til diskusjoner. Du vet. Et barn på 6 år kan alt, og det skal mye til før de faktisk tror på noe du sier, om de har bestemt seg for det motsatte.
6 år ja. I morgen er det tre måneder til seksårsdagen hennes. Det er virkelig ikke til å fatte. Ei lita og snerten jente, med en enorm personlighet.

Jeg kommer ikke til å skrive så fryktelig mye om Aurora i dag, da jeg er opptatt av at hun nå skal godkjenne selv hva jeg skriver om henne. Hun er stor jente nå, og mange hun kjenner leser hva jeg skriver. Det er ikke sikkert hun ønsker å dele alt med alle, og det må jeg respektere.

Peace out og sånn!

Halvtårsjubileum!

Ja, det er faktisk sant. 6 måneder har det gått nå. Ganske utrolig ikkesant? Det føles som om det skulle vært i går. Tiden har gått så fort. Det har ikke stått stille et eneste sekund faktisk. 
Ja, 6 måneder har det gått. Et halvt år siden jeg sist oppdaterte denne bloggen. Men få ikke panikk! Nå er jeg i gang igjen. Kanskje.

Så var det oss igjen da. Du og jeg bloggen. Du och jag. Jeg tror jeg avsluttet mitt forhold til deg fordi jeg var møkklei alt. Gikk lei av å bli sviktet hver eneste dag. Du lovte meg så mye, men holdt aldri løftene dine. Du viste aldri fram bildene jeg postet, og du plasserte skriften helt andre steder enn jeg ba deg om å gjøre. Slikt går ikke an. I et forhold må man gi og ta. Jeg gir bilder og tekst, du gir meg lesere. Og likes. Og det som verre er.

Nå gir jeg deg en sjanse til kjære. Du er for god å ha til å gi fullstendig slipp på. Du gir meg glede i hverdagen, og setter et smil i flere ansikter. Dette er din sjanse. Ta den.

(Gi meg noen minutter og det skal muligens dukke opp enda et innlegg! Vi skal nemlig *trommevirvel* flytte!!!)

Birk - 3 måneder!

Ja faktisk - den vesle Birkebolla er 3 måneder gammel allerede. Tida flyr avgårde som en virvelvind! Da han ble født så inngikk vi en avtale om at han skulle være baby lenge. For meg så virker det som om han er i ferd med å bryte den avtalen. Det er faktisk litt sårt å tenke på at jeg aldri igjen skal ha mitt eget lille spedbarn i armene - for han er ikke noe spedbarn lengre. Han er ikke nyfødt mer. Nå er han en baby - et lite barn som er i ferd med å oppdage verden. ~sukk~

Så fin og stor - dagen før han rundet 3 måneder!

Både babyverden og mammanett har oversikter over hvilke milepæler barnet har nådd, bør nå og mest sannsynlig kommer til å nå i løpet av kort tid. Jeg tar utgangspunkt i dette og forteller litt om hvordan Birk ligger an i utviklingen.

Søvn
Babyen sover 3-4 ganger om dagen. Det har en lengre søvnperiode om natten, avbrutt av et nattmåltid.
Birk sover hele natten, fra 20-21 om kvelden til rundt 07 om morgenen. Da våkner han og får litt mat og sovner igjen med en gang og sover fram til halv 10 omtrent. 
På dagen har han rundt 3 dupper - kommer litt an på dagen også. Noen ganger holder det med 2, andre ganger er han oppe i 4. Han har fått styre dagsovingen sin selv fram til nå, og det går helt fint. Vil ikke tvinge han til å være våken eller til å sove når han er så liten. Det er kun om kvelden og morgenen at soverutinene er på plass, men da kan man til gjengjeld nesten stille klokka etter han.

Kommunikasjon og sosial utvikling

• Er opptatt av sine nære omsorgspersoner - liker ikke når du går, blir ivrig når du kommer, og følger deg med øynene rundt i rommet.
• Begynner å imitere faktene sine når dere prater - beveger armer og bein.
• Øyekontakten med deg øker stadig - en viktig emosjonell prosess som knytter dere nærmere sammen.
• Begynner å le høyt.
• Liker lyden av sin egen stemme og utvider stadig spekteret.
• Bruker mange ulike bevegelser og ansiktsuttrykk for å uttrykke behov og følelser.
• Lytter intenst og svarer med lyd til den som synger og prater for det.
• 
  Absolutt!  Han startet da han var ganske nøyaktig 2 måneder med å klage i det vi forlot rommet. Det aller beste er å få være med på alt, både oppvask, klesvask og støvsuging. Om han fikk velge så skulle han nok helst hengt i bæresele døgnet rundt. 
  Men vi har vår daglige rutine. Etter å ha bevitnet rydding av kjøkken så er han pent nødt til å ligge på stuegulvet og leke litt på egenhånd mens klesvasken blir tatt. (Stakkars lille.)
• Det er fantastisk morsomt å lage "tristefjes" til han. Han blir så utrolig trist og lei og furteleppa henger omtrent nedpå knærne. Det er tydeligvis ikke så gøy at mamma og pappa er triste. Men så skal det bare et lite smil til, så blir han solstråle igjen.
• Er stygt jeg får et emosjonelt ødelagt barn om jeg fortsetter med det, så vi får vel gi oss. Hihi.
  Han er alt i alt god på å utrykke hva han vil. Han er en superglad baby, og det er tydelig at han har det godt. Og han er også veldig god på å være sint. Noe han selvfølgelig har arvet etter sin far. Hvem ellers? 

Sanser og motorikk

• Barnets evne til å gripe og bevege en rangle utvikles denne måneden, og det vil gripe etter ting som blir holdt rett foran hånden, når det ligger på ryggen eller sitter på mors eller fars fang.
• Barnet begynner å trekke i klærne sine.
• Evnen til å følge bevegelser med blikket utvikler seg raskt
• Barnet begynner å sparke med styrke.
• Nå klarer barnet også å gjøre to ting samtidig, som å suge og titte på noe.
• Barnet løfter hodet og brystet i mageleie når det støtter seg på armene.
  
  Han griper etter ting, og alt skal i munnen! Det største problemer ligger i at hendene ikke er helt samkjørte ennå, så det hender det er litt vanskelig å treffe munnen skikkelig.
• Trekke i klærne sine gjør han, hvilket gjør det ørlite grann frustrerende å skifte på han om dagen. For når han først får tak på ting så skal han da for fillern ikke slippe!
  Han er sterk fysisk, og han har lenge løftet hodet og brystet. Nå derimot har han fått litt mer kontroll på det, og kan ligge ganske lenge å støtte seg på albuene og titte når han ligger på magen. Han snur seg også fra mage til rygg og hadde  det ikke vært for de dumme armene så hadde han klart å snu seg fra rygg til mage også.
  Han er nesten helt rundt, men greier ikke lirke armen dit den skal og blir liggende å være fly forbannet istedet. Men det kommer nok snart! Vi har det ikke travelt ennå. 
• 
  
• 
  
• 
  
  
  
  

Interesser og aktiviteter

• Liker og trenger mye fysisk nærhet - vil bli holdt, båret og kost med.
• Begynner å vise preferanser for enkelte mennesker.
• Begynner å vise forventning til kjente aktiviteter.
• La barnet få ligge et sted hvpr det kan følge med på dine og andre familiemedlemmers gjøremål i huset. Legg barnet på magen og legg deg på magen foran barnet og prat og syng. Slik oppmuntrer du barnet til å trene på å holde hodet og overkropp oppe.
• Barnet utforsker med hender og munn. Skaff noen få, trygge, "tyggesikre" leker som barnet både kan kjenne på og tygge på.
• 
  
• Han er helt klart opptatt av å få sin dose oppmerksomhet, og man merker det godt om har mangler litt kos. Pappaen mener også at han er i ferd med å bli litt for avhengig av mammaen sin. Jeg er ikke enig - merkelig nok. 
• Han er avhengig av rutinene sine, og når ting skjer på en annen måte enn det pleier så sier han ifra.

•  
  Jeg har forsåvidt litt blandet følelser, for jeg vet jo at et lite barn trenger sine faste rutiner for å være trygg og god, men hvor går grensen? Skal man "bure" seg inne hjemme bare for at barnet skal få rutinene sine, eller må barnet venne seg til å være litt på farten og?Hva mener du?
  
  Ha en fin dag!
  -Isabella-
  
  
  

Testing - testing!

Jeg ble tipset om at man kunne legge ut bilder på bloggen med iPad om man lastet ned blogger-appen, så nå må jeg teste litt da :))

   

Lille Birken - helt nyfødt og vakker. <3

Og vips så var vi kjendiser!

I dag kom Babydrøm ut i hyllene, og der var vi på trykk - Birk, pappaen og jeg.

En fødsel er noe man anser som noe privat og intimt. En opplevelse man har alene eller med sine absolutt nærmeste. Man er i en ufattelig sårbar situasjon, og man vet aldri hvordan utfallet av en fødsel kan bli. Det blir mest sannsynlig det vakreste man kan oppleve, men det kan likevel gå fryktelig galt å bli noe av det verste.
Men da vi fikk muligheten til å få foreviget fødselen i bilder så var jeg likevel ikke i tvil.
Og nå - nå angrer jeg hvertfall ikke.

Jeg er ikke 100% enig med teksten i bladet, så skal nok skrive ned min versjon av opplevelsen også. (jeg hadde jo ikke lyst på epidural!)
Bildene derimot er rett og slett fantastiske!! Fotograf Eva Rose var enestående. Merket knapt at hun var der, men likevel klarte hun å ta så vakre og sterke bilder. Fantastisk. <3


Jeg er såpass 'tard at jeg ikke skjønner hvordan jeg legger ut bilder fra iPaden så dette innlegget blir helt uten bilder. Uansett hvor kjedelig det enn er!

Denne uka skal Birk veies og måles igjen forresten! Blir bra regner jeg med for jammen har den gutten matvett!

Og da det gjelder Babydrøm-bladet....løp og kjøp!

Ha ei strålende uke! :D

Veien til mål - veien tilbake til å finne formen!

Noe av det siste jeg gjorde før vi reiste på sykehuset da fødselen var i gang, var å stille meg på badevekta. Den viste da 30.05.13 at jeg veide 82,4 kg.
Da jeg ble gravis veide jeg omkring 67 kg, men målet mitt er litt lavere enn det.

Mitt første delmål er å komme ned til 65 kilo. Da jeg har kommet dit så setter jeg opp mitt andre delmål.

På vei fra nesten 83 til 65 så veier jeg meg hver fredag og måler med målebånd annenhver fredag.



Dette er slik det har gått til nå:

30.05.2013 - 82,4 kg.

28.06.2013 - 72,2 kg.

05.07.2013 - 71,1 kg.

12.07.2013 - 69,9 kg.
Armer: 30 cm.
Bryst: 98 cm.
Midje: 85 cm.
Hofte: 100 cm.
Rumpe: 110 cm.
Lår: 64 cm.

19.07.2013 - 69,7 kg.

26.07.2013 - 68,4 kg.
Armer: 30 cm.
Bryst: 95 cm.
Midje: 81 cm.
Hofte: 98 cm.
Rumpe: 107 cm.
Lår: 63 cm.

02.08.2013 - 67,2 kg.

Til nå har jeg ikke gjort en super innsats. Jeg har spiste nesten hva jeg vil. Blitt mye snop og "tullemat". Har forsøkt å trene så ofte jeg kan derimot, så det er det som har holdt nedgangen vedlike vil jeg tro.

I går startet jeg på to forskjellige 30 days-challanger, bare for å ha noe å gå etter. Et "program" å følge og et mål å nå fram til jeg begynner på treningssenteret igjen.

30 day squat challenge + 30 day AB challenge bør gjøre litt for formen!





Jeg har forresten en annen blogg, som jeg opprettet i fjor da jeg meldte meg på maraton, men den har ikke blitt oppdatert siden august i fjor da den er forbeholdt trening osv.

Nå er da spørsmålet. Skal jeg blogge om treningen her, eller der?

Jeg tror at til å begynne med så vil jeg skrive om både kosthold, trening og vektnedgang her på HeltPlutselig og etterhvert som det kanskje blir enda mer fokus på treningen og oppbygging av kropp så skal jeg forflytte meg over til VeienTilMål. De som ønsker å høre om antall reps pr sett er vel ikke de samme som ønsker å høre om hvor mye Birk veide på forrige kontroll og omvendt.

Men vi får ta det som det kommer!

Sommer og unnskyldninger!

"Hei bloggeeeeeen...!"

Unnskyldningene først. Hvorfor har jeg ikke blogga? 

1) Ammetåke
2) Midlertidig trebarnsmor
3) Sommer
4) Ammetåke
5) Ammetåke

Så da var det lagt på bordet. Ferdig med den saken.


Så! Sommeren er over nå, på en måte. Nå er hverdagen på vei tilbake. Barnehagen har startet opp igjen i dag, Saga reiste hjem til Høyanger i helga som var, Jan Erik er på jobb og Birk og jeg - vi suller hjemme.

Men vi har hatt en fin sommer vi. Jeg som er vant med å ha ett barn har fått litt å henge fingrene i da jeg plutselig har hatt tre barn alene om dagen.
Kjæresten fikk et vikariat (hos min gamle arbeidsgiver faktisk!) så han har jobbet siden slutten av juni, og jobber ennå. Det er utrolig godt at han har noe å gjøre, men det ble en brå overgang for min del i alle fall.
Først gikk vi hjemme begge to med ett barn - Aurora - som var i barnehagen.
Så kom barn nummer to - Birk - til verden, og vi begge gikk hjemme med han til han var tre uker - mens A fortsatt var i barnehagen.
Da B var tre uker så var det sommerferie, og A hadde fri - JE fikk vikariatet og samtidig kom Saga til oss og VIPS så var man trebarnsmor på sommerbasis.

PUHH!

Jentene har kost seg masse da, til tross for at når man har hengt på hverandre i noen uker så blir det litt krangling. For ikke å snakke om sladring! De er to håpløse frøkner. Håpløst fine også altså.
Birk har fått kjørt seg også med fikling dagen lang. Han kan da virkelig ikke tro han får fri når man har to storesøstre på 5 år som må konkurrere om å være mest storesøster.

I løpet av sommeren har vi igrunn bare kost oss. Vi hadde en ørliten traumatisk opplevelse da bamse forsvant, men vi er i ferd med å komme over tapet. Life goes on.

Under er det noen få bilder fra sommeren.

Saga fletter håret til "den onde stemoren". 

Saga - endelig sammen med lillebror og bestemor igjen.

Sagasøster og lillebror <3

Birkebolla har kledd seg for barseltreff på helsestasjonen.

Gærne jinter.

Aurora kan såvisst være gæærn alene og.

Har flere andre innlegg i tenkene for øeblikket. Jeg skal skrive et innlegg om turen på Barnas Båt, et innlegg om kontroller og utvikling hos Birk og et om vektnedgang, trening og kosthold.
Så - stay tuned eller no'!

Ha en fin dag, og ei flott kommende uke! <3